Høyere utdanning

Ungt Entreprenørskaps pedagogiske plattform beskriver hvilke kompetanser som må styrkes for å bygge opp elevers og studenters entreprenørskapskompetanse gjennom utdanningsløpet, og hvilke programmer og aktiviteter UE har utviklet for å kunne bidra som en brobygger mellom utdanning og arbeids- og næringsliv inn i dette arbeidet. 

Pedagogisk plattform beskriver Ungt Entreprenørskap som organisasjon, programmene vi tilbyr og kriterier som ligger til grunn for alt pedagogisk utviklingsarbeid. Så følger en oversikt over hvordan entreprenørskap i utdanning er forankret i nasjonale planer og forskning som er gjort på effekt av satsingen på entreprenørskap. I tillegg beskrives entreprenørskap som metode og hvordan dette kan åpne for nye former for læring.

Plattformen beskriver hvilke entreprenørielle kompetanser som styrkes gjennom å delta i UEs programmer og aktiviteter. Det er særlig tre kompetanseområder som er sentrale: kreativitets- og innovasjonskompetanse, handlingskompetanse og omverdenkompetanse. 

Hele dokumentet ligger tilgjengelig i høyre kolonne.

Ungt Entreprenørskaps programmer er delt inn i tre kategorier:

• Bedriftsprogrammene gir erfaring med oppstart, utvikling og avvikling av en bedrift gjennom et skoleår/semester. Bedriftsprogrammene har temabaserte støtteprogrammer som bidrar til å øke læringsutbyttet gjennom året.
• Arbeidslivs- og karriererettede programmer gir innsikt i hvordan man kan være med å bidra i egne nære omgivelser, framtidige muligheter og forståelse av hvilke økonomiske konsekvenser egne valg gir.
• Idéverksteder gir erfaring med og kunnskap om kreative prosesser og innovasjon.

 Last opp filen i høyre kolonne for å se hvilke programmer som hører til i hver  kategori, og på hvilke trinn i utdanningsløpet disse programmene tilbys.

Ungt Entreprenørskap utvikler programmer med hovedmål å bygge og styrke entreprenørskapskompetanse hos elever og studenter. Formålet dekker både læring for entreprenørskap og læring gjennom entreprenørskap. Gjennom trening, erfaring og refleksjon vil personlige egenskaper som initiativ, selvtillit, risikovilje og motivasjon for læring bli utviklet. Dette understøttes ved å sikre at elevene og studentene opplever mestring, at de får jobbe med utfordringer som er tilpasset deres læringssituasjon, at de får prøve og feile i trygge omgivelser, og at de får jobbe med å håndtere usikkerhet.

Det er særlig tre kompetanseområder som er sentrale for å bygge opp barn og unges entreprenørskapskompetanse:

• kreativitets- og innovasjonskompetanse,
• handlingskompetanse og
• omverdenkompetanse.

Med de personlige egenskapene som fundament, utvikles entreprenøriell kompetanse som et produkt av kunnskap og ferdigheter innen handlingskompetanse, kreativitets- og innovasjonskompetanse og omverdenkompetanse.

Entreprenørskap representerer en nøkkelkompetanse for vekst, sysselsetting og personlig utvikling. Bevissthet om hvordan skape verdier er en viktig del av det å utvikle entreprenørskapskompetanse. Verdiskaping i en sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng er et grunnleggende element i Ungt Entreprenørskaps programmer. Se skjematisk figur i høyre kolonne.

------------------------------------------------------------------------------------------

Sluttrapport fra følgeforskningsprosjektet om entreprenørskap i utdanningen. 

------------------------------------------------------------------------------------------

Forskningsrapporten ”Effekter av utbildning i entreprenörskap” visar att elever som drev ett UF-företag 1994-1996 i högre utsträckning startar eget företag, betydligt oftare når chefspositioner, har högre lön och en bättre etablering på arbetsmarknaden. I rapporten studeras effekterna av utbildningskonceptet UF-företagande, som bedrivits av Ung Företagsamhet på landets gymnasieskolor i dryga 30 år.

------------------------------------------------------------------------------------------

The Danish Foundation for Entrepreneurship - Young Enterprise is performing a longitudinal project to investigate the effects of educational design on students' entrepreneurial self-efficacy, entrepreneurial intentions and behaviors. This project is performed in collaboration with Copenhagen Business School and Lund University. Short-term results from the latest round of surveys in the project which covers all three levels of the education system show that different kinds of teaching result in different effects.

--------------------------------------------------------------------------------------------

Norge har flest unge, hurtigvoksende selskaper blant alle de nordiske landene. Vi har også høyest andel oppstartsbedrifter. Samtidig viser tall at Norge totalt sett har de dårligste vilkårene for entreprenørskap i Norden. Dette er resultater fra undersøkelsen Nordic Growth Entrepreneurship Review som har sett på vekst i sysselsetting blant nordiske bedrifter i treårsperioden 2007-2009.

------------------------------------------------------------------------------------------

Denne utredningen, som er utarbeidet av DAMVAD på vegne av Nærings- og handelsdepartementet, har som formål å bidra til en forståelse av hvordan sosialt entreprenørskap skal forstås i en norsk kontekst, samt hvilken rolle sosiale entreprenører potensielt kan spille i den norske velferdsstaten.

---------------------------------------------------------------------------------------

Denne studien har som siktemål å besvare en rekke spørsmål om betydningen av entreprenørskap i høyere utdanning og læringsutbyttet av å ha hatt entreprenørskap som en del av sin utdanning

----------------------------------------------------------------------------------------

With 31 countries participating in the 2011 Eurydice survey on ‘Entrepreneurship Education’, this report provides a unique opportunity to gather information on the current state of entrepreneurship education in primary and general secondary education as well as on the associated recent national strategies, action plans, initiatives and ongoing reforms.

------------------------------------------------------------------------------------------------- 

Denne rapporten presenterer resultatene fra en midtveis-evaluering av handlingsplanen for entreprenørskap i utdanningen. I rapporten foretas en gjennomgang av de ulike tiltakene i handlingsplanen med vekt på tiltakenes relevans og hvordan de er fulgt opp.

---------------------------------------------------------------------------------------------------

Hovedformålet med rapporten er å diskutere hvilke sammenhenger det er mellom ulike former for entreprenørskapsopplæring i grunnskole og videregående opplæring og akademiske prestasjoner (læring i fag og grunnleggende ferdigheter). For å svare for dette benyttes data fra elevundersøkelser i ungdomsskolen og videregående skole.

--------------------------------------------------------------------------------------------------

Rapporten inneholder en drøfting av hvorfor HiOA bør satse strategisk på innovasjon, nyskaping og entreprenørskap. Dernest følger en presentasjon av det teoretiske rammeverket, kartlegginger og funn, samt anbefalinger om hvilke tiltak HiOA bør iverksette dersom målet er en strategisk satsing på innovasjon, nyskaping og entreprenørskap.
--------------------------------------------------------------------------------------------------

The main objective of the entrepreneurship programme at Telemark University College, Faculty of Technology is to ensure the future of the Norwegian welfare society. In two courses at bachelor level the students learn how to use innovative tools and to have a more practical view on how to write a realistic business plan. In the 1st year, the students are trained for two intensive days at the Entrepreneur Camp in writing a sketch for a business plan, and in the 3rd year, the bachelor students can take the course Student Enterprise with 20 credits. The students work in groups of 3-6 members and they have to come up with and develop their own business ideas. The students have more responsibility and are expected to seek knowledge and competence from mentors and other networks in the industry.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------

An analysis of a survey in which the effect of entrepreneurship education and project-based education on students at lower secondary level is investigated. The results are based on a random sample of 2000 Danish students. The analysis indicates that entrepreneurship education has a positive effect on students’ personal development, and that its effect on entrepreneurial intentions is fully mediated by its effect on students’ self-conception. A finding with important policy implications is that there is a negative interaction effect between entrepreneurship education and project-based education regarding impact on students’ self-conception. The implication of the results is that we should replace project-based education with entrepreneurship education rather than having them run in parallel.

------------------------------------------------------------------------------------------------------

An assessment of the impact of entrepreneurship education at the level of educational institutions can determine the degree to which it has accomplished its objectives and it justifies the resources committed to it. This research focuses on the impact of entrepreneurship education programmes provided by higher education institutions on four dimensions:

• Impact on the entrepreneurship key competence;
• Impact on the intentions towards entrepreneurship;
• Impact on the individual's employability;

Impact on society and the economy. This study is based on a survey among alumni of higher education institutions in Europe who have attended entrepreneurship education and a control group of alumni that have not participated in this type of education. The results presented in this study show clearly that entrepreneurship education makes a difference.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------

Rapporten gjennomgår teorigrunnlaget for entreprenørskap i utdanningen (EiU) og drøfter hvordan det kan operasjonaliseres med hensyn til utforming av utdanningstilbud i entreprenørskap på ulike nivåer og på ulike fagområder i utdanningssystemet.

------------------------------------------------------------------------------------------------------

Rapporten gir en samlet oversikt over hvilke høyere utdanningsinstitusjoner i Norge som gir et tilbud om entreprenørskap, og hva slags tilbud de gir. Utdanningstilbudene er kategorisert etter omfang, type, nivå og fagområde. Innhold og læringsmål er også kartlagt. Kartleggingen dekker situasjonen høsten 2010, og omfatter således studietilbud for studieåret 2010–2011.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Denne rapporten inneholder resultatene fra to spørreskjemaundersøkelser rettet mot henholdsvis ledere i arbeidslivet og lærere på ungdomstrinnet.

Undersøkelsen belyser: i hvilken grad skole og arbeidsliv samarbeider systematisk om entreprenørskap,  i hvilken grad entreprenørielle kompetanser er etterspurt i arbeidslivet og oppøves i skolen og  hvilke erfaringer lærere og bedriftsledere har med samarbeid skole–arbeidsliv generelt og med entreprenørskap i utdanning spesielt.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

Undersøkelse om deltakelse i Ungdomsbedrift (UB) i videregående opplæring bidrar til å øke andelen unge mennesker som har positive holdninger til entreprenørskap, etablerer egen bedrift, og driver sosialt entreprenørskap og intraprenørskap. For fire av tolv dimensjoner ble det funnet signifikante forskjeller mellom elever som har gjennomført UB og de som ikke har gjennomført UB: erfaring med entreprenøriell aktivitet, entreprenøriellkapasitet, karriereønske og lederansvar.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------

Rapport om hvordan Høgskolen i Telemark har etablert programmet Studentbedrift som studietilbud

-----------------------------------------------------------------------------------------------------

Evalueringen besvarer tre hovedspørsmål:

• Hvordan forvaltes departementenes tilskudd til UE?
• Hvordan bidrar UE som organisasjon og UEs aktiviteter og resultater til å oppfylles departementenes mål med tilskuddene?

Hva som evt kan gjøres av forbedringer under de to første punktene

---------------------------------------------------------------------------------------------------

In this report the initial findings of two longitudinal impact surveys of entrepreneurship education, which were initiated by The Danish Foundation for Entrepreneurship-Young Enterprise during 2011, are presented. The two surveys focus on ninth-graders at lower secondary level and university students at graduate level. Even though the surveys are in their initial stages we can identify some interesting indications of what effects entrepreneurship education have on students.

------------------------------------------------------------------------------------------------------

En nordisk komparativ studie av hvordan kreativitet, innovasjon og entreprenørskap er integrert i de nordiske utdanningssystemene. Studiene er en del av Nordisk ministerråds globaliseringsprosjekt "En god opplæring til ungdom og voksne" som har som ett av fire delmål å fremme kreativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdanningen.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------

Formålet med denne rapporten var å beskrive utbredelsen av ulike former for entreprenørskapsopplæring i grunnskolen og videregående opplæring. Det ble kartlagt i alt åtte tilbud i grunnskolen og seks tilbud i videregåendeopplæring

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

Perduco har på oppdrag fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge gjennomført en undersøkelse blant norske studenter om entreprenørskap i 2009.Formålet med undersøkelsen var å kartlegge studenters kunnskap, holdninger, motivasjon og barrierer i forhold til entreprenørskap.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------

Denne studien har fokusert på fravær og trivsel i videregående opplæring, og sluttproduktet er denne rapporten.  Rundt 300 elever ved syv videregående skoler i Akershus er fulgt i skoleåret 2008/09. Det er gjort fire kvantitative datainnsamlinger: to elevundersøkelser om trivsel, en måneds fraværsregistrering i ungdomsbedrifter, og innhenting av skolenes fraværsstatistikk. Studien viser hvilke faktorer som spiller inn på elevers fravær og trivsel i videregående opplæring.